x 

Reportasjer

ImageGunnhild Seljenes fra Finnsnes er Norges beste kvinnelige barista, noe hun har bevist to år på rad. Hun kom som nummer fem i det nasjonale baristamesterskapet i fjor, men i år tok hun noen skritt videre og ble kun slått av mannen som senere viste seg å bli verdensmester denne sesongen, Tim Wendelboe. Med sin gode plassering i NM har hun også kapret seg en plass på baristalandslaget som bl.a representerer Norge i nasjonale lagmesterskap. (Noter dere tid og sted først som sist: 28- 31 oktober på Island)

Fram til i sommer har Gunhild hatt sitt virke ved Studentkafeene på Blinderen, men etter et sommeropphold som barista på Kaffebønna i Tromsø har hun besluttet å vende tilbake til Nord-Norge og satse på å utvikle baristakarrieren her. Temperato var heldige og klarte å kapre den blide jenta til et intervju to dager før avreise nordover.

Det første som slår meg når vi får satt oss ned å begynt å prate er den postive holdningen og engasjementet som stråler fra Gunhild når vi snakker om kaffe. Det er ikke tvil om at hun trives i jobben sin, og legger personlig stolthet i hver eneste kopp som serveres.

- Det er så hyggelig å glede andre med en god kopp kaffe, de blir så glade når jeg serverer en rosett eller hjerte i en cappuccino, kundene føler seg spesielle. Jeg blir flau hvis jeg serverer en halvdårlig kaffe. (Undertegnede har dog vanskeligheter med å forestille seg at Gunhild noen gang har servert en dårlig kaffe).

I kaffebransjen blir Gunhild beskrevet som ekstremt konsekvent, selv mener hun også at hun er veldig nøye med det hun gjør.

- Jeg liker for eksempel ikke at det er støv rundt kverna. Dessuten må man ha forståelse for det man driver med. Men for å gjøre det bra må man trives, og det er et godt miljø på Blindern. Det er en behagelig stemning i en kaffebar, god lukt, hyggelige medarbeidere og ikke for mye stress. (Dette med stress er vel fordi hun er så dyktig, tenker jeg i mitt stille sinn mens jeg forestiller meg selv i rollen som barista på Blindern rundt lunsjtider).

Det var igrunn tilfeldig at Gunhild i det hele tatt endte som barista. Da hun for 4 år siden kom til Oslo trengte hun jobb og meldte seg hos Manpower.

-Egentlig hadde jeg lyst på jobb som bartender, men så viste det seg at de trengte baristaer ved SiO. Det hele var egentlig helt tilfeldig.

Gunhild jobbet to år som fulltidsbarista ved Studentkafeene. Deretter trappet hun ned de to siste årene for å fullføre studiene ved lærerhøyskolen.

- Å komme til kaffebaren har vært som et fristed for meg ved siden av studiene, selv om det var litt tøft da semesteroppgaven ble delt ut uka før NM på Stjørdal. Heldigvis har medstudentene mine vist forståelse for situasjonen og heia meg fram via tekstmeldinger.

Gunhild framstår som en superkvinne: Hun har jobbet, studert og konkurrert på en gang, og til og med gjort det knallbra! Hva er hemmeligheten?

Foruten den generelle trivselen trekker Gunhild særlig fram sin gode kollega Ricardo ved Studentkafeene. Han har vært hennes lærermester, støttespiller og inspirator.

-Vi har vært et godt team og derfor klart å hevde oss i kampen mot etablerte kaffebarer som Stockfleths. Jeg ville aldri nådd så langt om det ikke var for vi to har stått sammen. Sammen med Ricardo har jeg også vært med å blenda espresso i samarbeid med Jørgen Lindvik fra Den gyldne bønne. Det har vært morsomt og inspirerende og jeg gleder meg videre til å kunne eksperimentere med kaffebønner hos Kaffebønna.

Gunhild trekker også fram det generelle tilveksten innad i Studentkafeene.

-SiO satser på studenter som arbeidskraft og det har vært økende interesse det siste året. Fra å være representert med 6 deltakere i fjor, sendte studentkafeene i år 15 deltakere til NM på landsbasis. Studentorganisasjonene har også arrangert internkvalifiseringer først og dette har bidratt til å øke interessen for spesialkaffe.

Siden det er så få jenter som hevder seg i baristamesterskapene, blir jeg nødt til å spørre om Gunhild har gjort seg noen tanker om hvorfor.

- Jeg tror jenter tar til takke med å stå stille uten å gjøre så mye ut av seg. Som vi også har lært på lærerskolen, er ikke gutta så redde for å dumme seg ut som oss jenter.

Gunhild mimrer tilbake til starten av sin karrier som barista, og innrømmer at hun da ikke interesse for espresso og i tillegg hadde angst for espressomaskinen.

-Jeg følte skrekk og gru i starten hvis jeg var alene med maskinen og det kom kunder inn i kafeen.

Nå er det hele snudd på hodet og Gunhild holder gjerne kaffekurs for nybegynnere.

-I kurssammenheng er det viktig at deltakerene vet hva som serveres og hvordan det smaker. For å bli en god barista kreves det at man vet hva man holder på med. Bare da kan man spre det gode budskap om espresso, er Gunhilds motto.

-Det er vanlig at deltakerene stiller spørsmål som: Må vi lære å steame melk? Og må vi smake på espresso? Røper Gunhild som selvsagt svarer ja på begge spørsmål.

I kurssammenheng pleier Gunhild å vise deltakerene forskjell på en god og en dårlig espresso, og ALLE MÅ smake på begge variantene for å vite hvordan en god espresso skal smake.

-Hvordan kan man ellers jobbe i kaffebar? Undrer Gunhild.

Selv om Gunhild er ekstremt opptatt av kvaliteten på drikkene som serveres, vil hun ikke være med på å kalle seg selv en kaffenerd.

-Nei, jeg er nok ikke så teknisk opptatt av maskinen og hvordan den fungerer til å kunne kalles nerd. Jeg fokuserer mest på at det som er i koppen smaker godt og gir en god opplevelse og glede for den som drikker den.

Jeg lurer selvfølgelig på om Gundhild har tenkt å delta i NM til neste år. Hvor gøy hadde det vel ikke vært å få en kvinnelig norgesmester for første gang! Gunhild trekker litt på det:

-Jo, jeg blir kanskje med til neste år, men det er vanskelig. Til kvalifiseringen i år bestemte jeg meg veldig sent og forandret på fridrikken flere ganger. Det var nesten sånn at jeg lurte på om drikken skulle være kald eller varm eller om jeg hadde lagd den før, smiler hun. Jeg elsker å eksperimentere med ulike drikker og da hender det at jeg nesten glemmer hva jeg har gjort. Det hadde selvfølgelig vært kjempegøy å vinne NM, men nivået er så høyt etterhvert at jeg tror det kan bli vanskelig. Det var veldig jevnt i år med mange dyktige deltakere, mye takket være den standardiserte dommerduoen Eirik Johnsen fra Stockfleths og Halvard Amble fra Dromedar. I fjor husker jeg at jeg var sjokkert over at flere av deltakerene kokte melken og lot espressoen renne i opp til ett minutt! I år derimot var det mange nye ansikter i bransjen som deltok i finalen fulle av iver og sjarm.

Det var også for første gang to kvinnelige representanter blant de 6 beste og det er ikke så verst. Martine fra Stockfleths tok en fin fjerdeplass.

Mens vi venter på at Gunhild skal gi Norge nok en ny verdensmester kan vi kopiere Gunhilds fridrikk fra NM, og rope heia Gunhild!

Gunnhils fridrikk under barista-NM 2004. Foto: Eirik S. Johnsen

Som Gunhild selv sier: Drikken er enkel og kan lett lages hjemme:

- En dasj vaniljeis, espresso og litt limesaft, og vips var den ferdig.